Slik gikk det...

Nå var det varslet at denne bloggen skulle avsluttes, og det skal den.... Dog føles det riktig å avslutte med enden på historien og da snakker vi den historien om disiplinærsaken mot undertegnede. Har i dag mottatt et brev fra NKK og der står det følgende :

 

" Du gis irettesettelse for å ha arrangert og fungert som dommer på eget stevne og advarsel for å ha kommet med kritiske kommentarer om identifiserbare dommere og deres praktisering av regelverket på din hjemmeside. 

Det forutsettes at du for ettertiden ikke opptrer på en måte som kan føre til at det reises tvil om din egnethet som agilitydommer."

 

Sånn gikk det og det er bra. Veldig overrasket er jeg heller ikke all den tid jeg selv føler jeg har holdt meg innenfor rammene. 

 

Jeg tar en 'Julianne' og velger å se dette fra den positive siden. Jeg har fortsatt mye ugjort og har en spennende sesong foran meg, både som utøver og dommer.  

 

Takk til alle som har sendt positive ord, det varmer.  

 

Snipp, snapp, snute.... ;o))

 

Blogg, for siste gang

 

Hva da, tar du pause fra blogg-skrivingen ?

- Nei. Planen er at dette blir mitt siste blogg-innlegg.

 

Oi. Hva skyldes dette ?

- Dette er ikke noe jeg egentlig ønsker, dette er mest noe jeg føler jeg er tvunget til å gjøre.

Jeg har brukt bloggen til å formidle tanker og synspunkter om agility, både norsk, nordisk og internasjonal - som deltaker, dommer og tilskuer. Siden jeg ønsker å være åpen og ærlig lar ikke dette seg gjøre lengre.

 

Forstår ikke helt, hva har skjedd ?

- Hovedårsaken er at jeg har blitt rapportert til NKK's Disiplinærkomite av Kompetansegruppen for Agility (KG). De har tatt tak i en rekke såkalte hendelser hvor de mener jeg både har brutt regler, mobbet personer, opptrådt illojalt, skrevet blogginnlegg som kritiserer og er harsellerende, i tillegg til å ha vært med å arrangere Norwegian Open som visstnok ikke var bra. Alt disse påstandene bryter mot mitt verv som dommer, iflg ett samlet KG.

 

Hva skjer med denne saken ?

- Jeg er selvfølgelig sterkt uenig i alle disse påstandene og har sendt mitt tilsvar til Disiplinærkomiteen, så får vi se hva de konkluderer med. 

 

Risikerer du straff ?

Det gjør jeg. KG har anmodet om å vurdere både aktivitetsforbud, utestengelse fra landslag og inndragelse av dommerlisens. 

Det er påfallende det faktum at KG ikke har vært i kontakt med meg vedr disse sakene overhodet. Man skulle kanskje tro at dialog ville være et naturlig første steg slik at man kan løse det som er problemet, eller kanskje til og med oppklare misforståelser. Siden det ikke har vært gjort virker det som om målet ikke er å løse problemene men å eliminere meg fra norsk agilitysport.

 

Og blogginnleggene dine er en del av dette ?

Ja, det er en stor del av dette. I den sammenheng blir jeg feiltolket og jeg blir tillagt meninger som ikke er mine. Derfor blir det umulig for meg å mene noe, for da risikerer jeg at synspunkter som kritiserer norsk agility eller nåværende system for norsk agility, blir vrengt og vridd på for så å havne i Disiplinærkomiteen. Og det er ikke ønskelig.

 

Men er det ikke slik at vi har både ytrings- og talefrihet i Norge ?

Det stemmer. Men jeg ønsker ikke å måtte forsvare mine meninger i dette systemet, så da lar jeg heller være.

 

Kan du ikke bare la være å blogge om 'agilitypolitikk', og heller bare skrive om andre agilityrelaterte saker ?

Jeg er veldig glad i å lage mat, så kanskje jeg skal satse på en mat-blogg. 

Nei, spøk til side. Jeg har hatt stor interesse og til dels glede av å dele med mine tanker og inntrykk fra opplevelser jeg har hatt i forbindelse med agility, fra ut- og innland. Jeg har vært så heldig å få være med på mye og kanskje det har blitt en utfordring. Jeg mener, desto mer man vet om forskjellige måter å organisere og å gjennomføre agilitysport på, desto større blir utfordringen å forstå en del av det som skjer i norsk agilitysport. 

Min ungdommelige iver har kanskje gjort at jeg ikke alltid har klart å formidle dette på den mest diplomatiske måten, men målet har alltid vært å belyse saker fra flere sider. 

Så svaret på spmålet blir nei, det blir feil å bare formidle de lyse sidene. Når jeg ikke kan skrive om hele bildet uten å bli 'arrestert', så lar jeg det være.

 

Hva med din videre karriere som utøver og dommer, kommer du til å fortsette med det ?

Absolutt. Jeg har fortsatt stor glede av å trene og konkurrere med Cirkus. Det samme gjelder dømming, det er både spennende og utfordrende. 

Så vil konklusjonen fra Disiplinærkomiteen fortelle om jeg får lov til å fortsette som utøver og dommer.

 

Så det var det da ?

Ja, det var det. Og kanskje det fører mye positivt med seg. Det har jo vist seg at deler av KG er blant mine mest dedikerte blogglesere, og nå kan de frigjøre tid fra blogglesing til å jobbe for norsk agility's beste. 

Det ville i såfall glede meg stort, en forbedring av norsk agility ville vært gode nyheter. 

 

Så takk til alle som har vært innom for å lese, takk til alle som har kommentert og takk til alle positive blogg-ord.

Vi sees :o)

 

 

 

 

Lykketall

"5 was my favourite number but now it's 6."

Det var Adele's kommentar etter Grammy-utdelingen hvor hun vant hele 6 priser.

 

Og uten sammenligning forøvrig... 6 løp på rad, feilfritt - med seier, i klasse 3 - har Aamu etter helgens to seire i hopp3. En hyggelig statistikk.

 

Ellers var Cirkus i brukbar form med en seier i hopp og 2.plass i ag. I tillegg til TeamSpirit som også fikk 1. og 2.plass og fikk ferdigkvalifisert både lag og individuelle ekvipasjer til NM.

 

Ellers var det rimelig trangt i hallen, som vanlig. Men morsomme baner gjorde at det ble ganske gøy allikvel.

 

EO 2012

Det er verdens nest-råeste agilitykonkurranse, European Open. De fleste vil nok rangere VM foran men mange mellom-europeere er ikke enige i det. De mener at EO er større prestisje og vanskeligere å vinne. Grunnen er fordi det er flere hunder med. I large som jeg kjenner best er det ca 120 stk med på VM, på EO er det 3 ganger så mange.

I mange land tar de bare med 3-4 largehunder mens på EO kan de ha opptil 16. Og i en del land så har de så mange dyktige hunder, og da blir det ikke noe lettere å vinne. Feks Finland, i fjor ble de nr 1 og 2 på EO og det var med hunder som ikke var kvalifisert for VM.

 

Uansett, poenget mitt er at dette er en heftig agilitykonkurranse. Og i 2012 arrangeres det så nære som det er mulig så lenge Norge ikke arrangerer selv, nemlig i Sverige. Fristen for å søke EO for norske ekvipasjer var 1.mars og nå er det offentliggjort hvem som skal med. Listen ser ut som følger :

 

SMALL

Andrea Huseby, Tessa


Grete F. Stillum, Caisa


Stine Haakensen, Taco


Bjørnar Haakensen, Ce-Ce


Jenni Lehtinen, Aamu


Ingerid Klaveness, Orkan


Silje Johansen, Liz

 

Hilde Bakken, Vaya

 

MEDIUM

Nina Mosveen, Mikko


Morten Bratlie, Quick


Liv Bratlie, Virre


Line Coucheron, Diesel


Kjetil Harms, Cesar


Tor Henning, Mida


Ingrid Frøysa, Tulla

 

LARGE

Geir Grefstad, Bårdie


Hilde Berglund, Tess


Bjørn Berglund, Chiva


Jan Egil Eide, Cirkus


Martine Hansen, Kenya


Bodil Wiik, Kelly


Bodil Wiik, Ted


Hilde Bjerke, Mystique


Linda J. Philipsen, Bonnie


Jenni Lehtinen, Dingo


Ingrid Frøysa, Cola


Jan Roald Larsen, Lizz

 

Norge er tildelt 32 plasser hvorav utgangspunktet var 12 large, 10 medium og 10 small. Søkerne var 12 large, 7 small og 7 medium. Dermed er det fortsatt 6 ledige plasser, og de kan være i alle klasser om jeg har forstått det rett. Jeg mener at reglene sier at det max kan være 16 store hunder med og om det stemmer så har Norge fortsatt 6 ledige plasser hvorav maks 4 kan gå til large.

 

Så om noen har lyst på et eventyr i det som minst er verdens nest råeste agilitykonkurranse, så finnes muligheten ennå.

 

Omtrent sånn så det ut i fjor...




just for the record..

Har fått et par spmål vedr dette med 'trening i banen', 'frivillig disk' osv, og tenkte derfor å presisere litt.

 

Først av alt, regelverket sier som følger om dette :

'Diskvalifikasjon betyr at fører og hund må forlate banen så fort som mulig, hvis ikke dommeren bestemmer noe annet. Diskvalifikasjon må dømmes tydelig (i form av fløyte, etc).

Trening i banen er ikke tillatt.'

 

Det betyr at dommeren er i sin fulle rett til å bestemme hvordan prosessen rundt disk eller nærmere bestemt etter disk, skal foregå.

 

Trening i banen er et udefinert begrep som har vokst frem med tiden. Begrepet kommer fra FCI's agilityregler men som tidligere nevnt er det der kun brukt for å beskrive situasjonen med å ta med hund inn i banen for å trene, før klassen starter.

Noen annen definisjon finnes ikke, så langt jeg vet.

 

Heldigvis er det blitt slik at det nå er praksis å la deltakerne fullføre ved disk. Slik var det ikke 'i gamle dager', den gang jeg begynte med agility.

Derimot har vi ingen praksis når det gjelder hvordan vi skal la deltakerene gjennomføre banen etter disk. Slik det er i dag så tar noen dommere kun hensyn til hva som skjer etter disk, dvs at du kan fullføre banen men ikke ta hinder på nytt.

Andre dommere tar også hensyn til hva som skjedde før disk, dvs om dommerne vurderer at disken skjedde med overlegg og derfor ikke tillater ekvipasjen å fullføre banen.

 

Jeg må også få presisere at dette gjelder kun i Norge, ihvertfall er det min erfaring. I alle land jeg har konkurrert har praksis vært den første varianten, dvs at man får fullføre etter disk - uansett hvordan disken oppsto. Men man får ikke ta hinder på nytt.

Dette er slik jeg kjenner det, en praksis som er internasjonalt utbredt. Dette er derfor også slik vi er vant til at utenlandske dommere håndterer dette når de dømmer i Norge.

 

I og med at denne problemstillingen er uavklart i Norge kan man få situasjoner hvor man på samme stevne for forskjellige dommere, håndterer dette ulikt.

 

Eller som i eksemplet mitt i forrige blogginnlegg, at man på to etterfølgende stevner håndterer dette ulikt.

Men igjen, uansett hvordan dommer velger å håndtere dette så er man innenfor regelverket. Uansett hvordan dommer velger å håndtere det så bryter man ikke reglene.

 

Av den grunn er mitt ønske å bli enige på dommer- og arrangørnivå om en felles måte å løse dette på. Jeg tror alle ville være tjent med det.

 




made by Jan Egil

Sitter på en hel del baner og noen av de kommer jeg aldri til å få brukt. Ikke fordi jeg synes de er for dårlige, men mer fordi jeg produserer flere baner enn hva jeg forbruker...

 

Så, kanskje noen kan ha glede av denne.... er tegnet for small/medium, men lag litt mer luft mellom hindrene så passer den til large også.

 




4 kg fremgang

Jenni har nylig vært en svipptur i Finland. Det var ingen harry-tur, mer en Aamu-tur og det for å konkurrere. Målsettingen var å få det siste nappet i ag2 og det viste seg å være en overkommelig oppgave. De fikset det på første forsøk og da ble resten av helgen en bonus... og for en bonus, 2 seire og 2 cert.



Dermed har Jenni & Aamu's to siste konkurransehelger innbrakt intet mindre enn 4 seire og 4 cert. 2 norske hoppcert, 1 finsk hoppcert og 1 finsk agcert.

 

Ikke så galt for en liten hund på 4 kg...

 

 

Ikke lett å vite

Det er ikke meningen at alle skal forstå alt. Og for egen del er det opptil flere ting jeg ikke forstår, det innrømmer jeg gjerne.

 

Jeg kan godt dele en ting jeg absolutt ikke forstår og det gjelder agility, nærmere bestemt disk... og for å være helt nøyaktig hva man kan gjøre etter disk i agility. Praksis har de siste årene vært at man kan fullføre etter disk og heldigvis for det vil jeg legge til for egen regning.

Men disk er tydeligvis ikke disk, for de som trodde det.

 

La meg forklare... på Moelv i februar hadde vi 3 dommere, hvorav 2 utenlandske og en norsk. Den ene utenlandske er i tillegg årets VM-dommer. På Moelv kunne man fullføre etter disk. På Moelv hørte jeg også speaker oppfordre til 'ikke trening i banen'... og det er en interessant oppfordring synes jeg, all den tid jeg ikke er sikker på hva som defineres med 'trening i banen'.

 

I regelverket står det at trening i banen er forbudt, men det gjelder i sammenheng med at man ikke kan ta med hunden inn i banen før konkurransen starter.

Ellers tror jeg at noen mener at trening i banen betyr at man disker seg frivillig. Andre mener at trening i banen betyr at man tar hinder på nytt, etter at man er disket.

 

Jeg tror at alt dette kunne vært unngått om man hadde hatt en klar praksis på dette. Som man har i de aller, aller fleste andre land.

Nå trodde jo jeg at man hadde innført en praksis på dette siden den norske dommeren på Moelv også er KG-medlem. Men etter å ha sett en film fra Bø så er det åpenbart fortsatt uklart hvordan dette er.. sjekk selv på denne linken.

 

Det er det siste løpet jeg snakker om, hvor utøveren velger å diske seg etter en feil i slalåmen og hvor dommeren ikke ønsker at utøveren fortsetter etter disken. Hadde dette skjedd på Moelv så hadde det vært ok.

 

Jeg tror ikke at denne uavklarte situasjonen hjelper norske dommere å få dommeroppdrag. Jeg mener, er det utenlandske dommere som dømmer vet jo alle hva som er lov. Om det er norske dommere er det opp til dommeren... og det synes nok ikke alle er heldig.

 

Og for utvikling og forbedring av felter så tror jeg ikke nekt av frivillig disk er rett måte. Jeg synes at det er viktig å ha en tanke bak beslutninger og regler, og når det gjelder agility synes jeg at det er viktig at underliggende tanke er utvikling av sporten. Og å heve nivået.

Nekt av frivillig disk har vi jo ikke, når rett skal være rett. Men om man må rett ut etter såkalt frivillig disk... så er det nok noen som velger å ikke gjøre dette, selv om kanskje det ville gitt ett bedre sluttresultat.

 

Uansett, man kan jo mene hva man vil om dette og meningene er delte. Men å ha klare retningslinjer å forholde seg til, det er nok alle enige om at ville vært bra. Ihvertfall synes jeg det, både som dommer og utøver.

Moelv maraton

Kanskje ikke helt maraton, ihvertfall ikke når det gjelder distanse.. men når det gjelder tidsforbruk så var det nesten.. om ikke nære. Første start var kl 08 og der startet Aamu, siste klasse var lag stor og der var vi også med. Rundt 12 timer i Limtrehallen ble det på lørdagen, noe mindre (heldigvis) på søndagen.

 

Det var det vi hadde som deltakere, da kan man forestille seg hva arrangøren hadde. Et stort stykke arbeid var det utvilsomt, fantastisk innsats. På grensen til ekstremsport tenkte jeg... men det var bare til jeg kom hjem og så siste episode av 'Ingen grenser'. Det var i tillegg til ekstremsport utrolig imponerende. Jeg ville tro at Snøhetta har blitt besøkt av mange tidligere men jeg tviler på at det er noen som har slept seg til toppen.

Hørte noen fortelle at de hadde sett på 'Ingen grenser' fra sofaen og i ren inspirasjon slepte seg fra sofaen til kjøleskapet og tilbake. Ingen dum ide, forsøk gjerne det... og så kan man ta Snøhetta senere.

 

Det gode med 'Ingen grenser' er jo at man glemmer egne utfordringer, de blir på en måte litt mindre..

 

Utfordringer var det også på Moelv. Morsomme utfordringer i banene, de likte vi veldig godt. Utfordringer var det også for arrangøren i forkant som fikk litt regelendringer i fanget kun 2 dager før stevnet, og det på et stevne som vel var det største jeg har vært på i Norge når det gjelder antall påmeldte hunder. Jeg regnet raskt til 320 individuelle starter... det er etter norsk standard mye.

Så å få kastet på seg nye opprykksregler 2 dager i forveien var kanskje ikke helt ønskesituasjon, men såvidt jeg forsto fikset de det også.

 

Hele det norske agilitymiljøet fikk også kastet på seg nye regler men det tror jeg gikk veldig bra. Miljøet er blitt rutinert på sånt vil jeg tro. Det som var annerledes denne gangen var at det ikke var fra KG, slik som det har vært tidligere. Denne gangen var det Hovedstyret som reverserte KG's tidligere regelendringer og det kan jeg ikke si jeg har opplevd tidligere.. kan ihvertfall ikke huske det.

Landslagsreglene ble endret tilbake til de som HS vedtok for et år siden. Betryggene å se at HS-vedtak står. Utenlandske statsborgeres utestengelse fra NM varte heller ikke lenge, HS ønsker de velkommen. Og dette med opprykksnapp som KG ønsket å ta fra en del utøvere, der ble det også ryddet opp. Heldigvis.

 

Det sportslige på Moelv var som vanlig, for egen del er vi sjelden i super-form i februar og dermed ble prestasjonene på det jevne. Derimot var jeg så heldig å få oppfylt mitt største Moelv-ønske, nemlig å se Aamu gjøre et godt løp.. eller to.. Nå har jeg fulgt Jenni & Aamu og deres utvikling, så jeg var spent å se hvor langt det kunne holde om de fikk til et løp. Det var jo derfor utrolig kult å se at det holdt til seier i begge hopp3, med hele den norske small-eliten på plass.

Det er litt sånn med unge hunder at man vet liksom ikke helt hvordan man ligger an før man får forsøkt seg mot de beste. Det husker jeg veldig godt fra Cirkus, vi hadde ikke vært så lenge i kl3 når vi møtte nybakte verdensmester Sarah & Simic på en konkurranse i Sverige. Og å slå henne der.... yes, jeg husker det godt.

 

Litt den samme følelsen hadde kanskje Jenni.. for ikke å snakke om Yvonn og Jessica som ble nr 1 og 3 i åpen klassen. Bekreftelsen på at det man gjør holder, selv når alle de beste er med... ganske kult vil jeg tippe.

 

Avslutningsvis litt film fra Odalens nye stjerne... 4 kg-stjerne..

 

 

 

Moelv maraton

Kanskje ikke helt maraton, ihvertfall ikke når det gjelder distanse.. men når det gjelder tidsforbruk så var det nesten.. om ikke nære. Første start var kl 08 og der startet Aamu, siste klasse var lag stor og der var vi også med. Rundt 12 timer i Limtrehallen ble det på lørdagen, noe mindre (heldigvis) på søndagen.

Det var det vi hadde som deltakere, da kan man forestille seg hva arrangøren hadde. Et stort stykke arbeid var det utvilsomt, fantastisk innsats. På grensen til ekstremsport tenkte jeg... men det var bare til jeg kom hjem og så siste episode av 'Ingen grenser'. Det var i tillegg til ekstremsport utrolig imponerende. Jeg ville tro at Snøhetta har blitt besøkt av mange tidligere men jeg tviler på at det er noen som har slept seg til toppen.

Hørte noen fortelle at de hadde sett på 'Ingen grenser' fra sofaen og i ren inspirasjon slepte seg fra sofaen til kjøleskapet og tilbake. Ingen dum ide, forsøk gjerne det... og så kan man ta Snøhetta senere.

 

Det gode med 'Ingen grenser' er jo at man glemmer egne utfordringer, de blir på en måte litt mindre..

 

Utfordringer var det også på Moelv. Morsomme utfordringer i banene, de likte vi veldig godt. Utfordringer var det også for arrangøren i forkant som fikk litt regelendringer i fanget kun 2 dager før stevnet, og det på et stevne som vel var det største jeg har vært på i Norge når det gjelder antall påmeldte hunder. Jeg regnet raskt til 320 individuelle starter... det er etter norsk standard mye.

Så å få kastet på seg nye opprykksregler 2 dager i forveien var kanskje ikke helt ønskesituasjon, men såvidt jeg forsto fikset de det også.

 

Hele det norske agilitymiljøet fikk også kastet på seg nye regler men det tror jeg gikk veldig bra. Miljøet er blitt rutinert på sånt vil jeg tro. Det som var annerledes denne gangen var at det ikke var fra KG, slik som det har vært tidligere. Denne gangen var det Hovedstyret som reverserte KG's tidligere regelendringer og det kan jeg ikke si jeg har opplevd tidligere.. kan ihvertfall ikke huske det.

Landslagsreglene ble endret tilbake til de som HS vedtok for et år siden. Betryggene å se at HS-vedtak står. Utenlandske statsborgeres utestengelse fra NM varte heller ikke lenge, HS ønsker de velkommen. Og dette med opprykksnapp som KG ønsket å ta fra en del utøvere, der ble det også ryddet opp. Heldigvis.

 

Det sportslige på Moelv var som vanlig, for egen del er vi sjelden i super-form i februar og dermed ble prestasjonene på det jevne. Derimot var jeg så heldig å få oppfylt mitt største ønske og det var å se Aamu gjøre et godt løp.. eller to.. Nå har jeg fulgt Jenni & Aamu og deres utvikling, så jeg var spent å se hvor langt det kunne holde om de fikk til et løp. Det var jo derfor utrolig kult å se at det holdt til seier i begge hopp3, med hele den norske small-eliten på plass.

Det er litt sånn med unge hunder at man vet liksom ikke helt hvordan man ligger an før man får forsøkt seg mot de beste. Det husker jeg veldig godt fra Cirkus, vi hadde ikke vært så lenge i kl3 når vi møtte nybakte verdensmester Sarah & Simic på en konkurranse i Sverige. Og å slå henne der.... yes, jeg husker det godt.

 

Litt den samme følelsen hadde kanskje Jenni.. for ikke å snakke om Yvonn og Jessica som ble nr 1 og 3 i åpen klassen. Bekreftelsen på at det man gjør holder, selv når alle de beste er med... ganske kult vil jeg tippe.

 

Avslutningsvis litt film fra Odalens nye stjerne... 4 kg-stjerne..

 

 

 

Les mer i arkivet » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012
hits